-
1 smell
1. smel noun1) (the sense or power of being aware of things through one's nose: My sister never had a good sense of smell.) luktesans2) (the quality that is noticed by using this power: a pleasant smell; There's a strong smell of gas.) lukt, duft, -os3) (an act of using this power: Have a smell of this!) lukt2. smelt verb1) (to notice by using one's nose: I smell gas; I thought I smelt (something) burning.) lukte, være2) (to give off a smell: The roses smelt beautiful; Her hands smelt of fish.) lukte, dufte, stinke3) (to examine by using the sense of smell: Let me smell those flowers.) lukte på•- - smelling- smelly
- smelliness
- smell outaroma--------dufte--------lukt--------lukteIsubst. \/smel\/1) lukt, duft, odør2) luktesans3) dunst, eimhave a good\/bad smell lukte godt\/vondttake\/have a smell at lukte påII1) lukte (på), lukte (av), kjenne lukten av, dufte• smell these roses, aren't they lovely?lukt på disse rosene, er de ikke skjønne?2) ( overført) lukte, være, mistenke, ane, merke3) stinke, lukte, dunsteon the smell of an oily rag billig, knegent, av ingenting, av luft og kjærlighetsmell a rat ane uråd, ha på følelsen at noe ikke stemmer, lukte lunten, ane ugler i mosensmell around\/about ( hverdagslig) gå og lure, snoke omkringsmell at something lukte på noesmell blood ( hverdagslig) få teften av blodsmell of lukte, stinke( også overført) ha et anstrøk av, tyde påsmell of the lamp være boklig, være abstrakt, være et skrivebordsproduktsmell out ( hverdagslig) være, snuse oppsmell out a fox ( overført) snuse opp, komme på sporetsmell out a secret ( overført) komme på sporet av en hemmelighetsmell the roses (amer., hverdagslig) sette pris på små gleder, sette pris på de nære tingsmell up (amer.) fylle med (sin) lukt, lukte\/spre (sin) lukt i -
2 smell a rat
(to have a feeling that something is not as it should be; to have suspicions.) lukte lunta, ane uråd -
3 scent
sent 1. verb1) (to discover by the sense of smell: The dog scented a cat.) lukte, være, få snusen i2) (to suspect: As soon as he came into the room I scented trouble.) lukte lunta, få teften av3) (to cause to smell pleasantly: The roses scented the air.) parfymere2. noun1) (a (usually pleasant) smell: This rose has a delightful scent.) duft, parfyme2) (a trail consisting of the smell which has been left and may be followed: The dogs picked up the man's scent and then lost it again.) spor, lukt, teft3) (a liquid with a pleasant smell; perfume.) parfyme•- scented- put/throw someone off the scent
- put/throw off the scentaroma--------duft--------lukt--------parfymere--------vellukt--------væreIsubst. \/sent\/1) duft, lukt, eim2) parfyme3) ( også overført) luktesans, nese, teft4) ( ved jakt e.l., også overført) sporbe on the scent of something være på sporet av noe, være like i hælene på noefalse scent villsporget scent of få snusen ihave a keen scent for ha teft for, ha god nese fora hot\/cold scent et ferskt\/gammelt sporthrow\/put somebody off the scent eller put somebody on the wrong scent villede noen, bringe noen på villsporIIverb \/sent\/1) ( også overført) lukte, få snusen i, snuse opp, være2) ( jakt) spore3) ha parfyme på, parfymere4) spre vellukt (i), parfymerescent something out snuse opp noe, oppspore noe -
4 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
5 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
6 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
7 slam
slæm 1. past tense, past participle - slammed; verb1) (to shut with violence usually making a loud noise: The door suddenly slammed (shut); He slammed the door in my face.) smelle, slå/slenge igjen2) (to strike against something violently especially with a loud noise: The car slammed into the wall.) smelle2. noun((the noise made by) an act of closing violently and noisily: The door closed with a slam.) smell, slagsmellIsubst. \/slæm\/1) smell2) slag, smekk3) voldsom kritikkthe slam (amer., hverdagslig) fengselIIsubst. \/slæm\/( bridge) slemgrand slam storeslemlittle slam lilleslemIIIverb \/slæm\/1) smelle (igjen), slenge (igjen), smekke (igjen)2) forklaring: gjøre noe brått (og hardt)3) slå løs på, slå til4) ( slang) skjelle ut, kritisereslam down smelle igjen, slå igjenslam into smelle inn islam the door smelle i dørene, ikke gå stille i dørene (overført)slam the door on someone smelle døren igjen etter noen smelle igjen døren for nesen på noenslam to slå igjenIVadv. \/slæm\/med et smell -
8 fishy
1) (of or like a fish: a fishy smell.) fiske-2) (odd or suspicious: There's something fishy about that man.) mistenkelig, suspektadj. \/ˈfɪʃɪ\/1) fiskeaktig, fiske-2) ( poetisk) fiskerik3) ( hverdagslig) mistenkelig, utrolig4) tom, matt, uttrykksløs -
9 reek
ri:k 1. noun(a strong, usually unpleasant smell.) stank, os2. verb(to smell strongly (of something).) stinke, oseos--------stankIsubst. \/riːk\/1) damp, dunst2) dårlig lukt, stank, os3) (skotsk, nordengelsk) røykIIverb \/riːk\/1) ( også overført) lukte (ille), stinke, ose2) dampe, ryke, osereek of something ( også overført) ose av noe, stinke noe -
10 sense
sens 1. noun1) (one of the five powers (hearing, taste, sight, smell, touch) by which a person or animal feels or notices.) sans2) (a feeling: He has an exaggerated sense of his own importance.) følelse3) (an awareness of (something): a well-developed musical sense; She has no sense of humour.) sans for, følelse4) (good judgement: You can rely on him - he has plenty of sense.) (sunn) fornuft, vett5) (a meaning (of a word).) betydning6) (something which is meaningful: Can you make sense of her letter?) noe fornuftig/meningsfullt2. verb(to feel, become aware of, or realize: He sensed that she disapproved.) føle, merke, sanse- senselessly
- senselessness
- senses
- sixth senseforstand--------føle--------følelse--------kjenne--------sansIsubst. \/sens\/1) sans2) følelse, sans, -sans, -følelse3) vett, forstand, (sunn) fornuft, klokskaphun er en forstandig kvinne, hun har en god porsjon sunn fornufthan burde hatt bedre vett, han burde ha visst bedre4) mening, hensikt, vits• what is the sense of staying here?5) oppfatning6) betydning, forstand• in what sense are you using the word?7) stemning, holdning, felles oppfatning8) ( matematikk) retning, pilretningbring somebody to his senses få noen til å ta til fornuft, snakke noen til fornuftcome to one's senses komme til seg selv, få tilbake bevisstheten komme til fornuftcommon sense alminnelig folkevett, sunn fornuftgo out of one's senses miste forstanden, bli galin a broader\/wider\/larger sense i videre forstandin a limited\/narrow\/restricted sense i begrenset forstandin a literal sense i bokstavelig forstandin a sense på en måte, på sett og vis, forsåvidtbe in full enjoyment\/possession of one's senses være ved sine fulle femin more senses than one i mer enn én forstandbe in one's right senses være ved sine fulle fembe in one's senses med fornuften i beholdin the proper sense i egentlig forstandin the strict sense of the word i strengeste forstandlose one's senses miste besinnelsen miste bevissthetenmake sense gi mening, være forståelig, være fornuftigdet er ubegripelig, jeg fatter det ikkebli klok på• can you make sense of what he says?moral sense evne til å skille mellom rett og galt, moralbegrep, samvittighetout of one's senses fra vettet, fra sans og samling, galhan drev meg fra sans og samling, han gjorde meg galbe out of one's senses være fra vettet• are you out of your senses?er du fra vettet?, har du mistet forstanden?recover one's senses komme til sans og samling komme til bevissthet igjensee sense ta fornuften fangen, ta til fornuft, ta til vettetsense of følelse for\/av, fornemmelse avsense of direction retningssanssense of duty pliktfølelsesense of justice ( jus) rettsbevissthet, rettsoverbevisningsense of locality stedsanssense of occasion følelse for hva som passer seg (i visse situasjoner) evne til å utnytte en situasjonsense of propriety sans for det som passer seg, anstendighetsfølelsesense of smell luktesansthe sense of touch berøringssansena sixth sense en sjette sansspeak sense to somebody snakke fornuft med noentalk sense si noe fornuftigIIverb \/sens\/1) fornemme, kjenne, merke, føle, sanse, oppfatte2) ( hverdagslig) forstå, fatte3) ( militærvesen) observere -
11 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
12 clash
klæʃ 1. noun1) (a loud noise, like eg swords striking together: the clash of metal on metal.) klirring, brak, klang2) (a serious disagreement or difference: a clash of personalities.) sammenstøt, konflikt3) (a battle: a clash between opposing armies.) sammenstøt, slag4) ((of two or more things) an act of interfering with each other because of happening at the same time: a clash between classes.) -konflikt, sammenstøt2. verb1) (to strike together noisily: The cymbals clashed.) slå skramlende (mot hverandre)2) (to fight (in battle): The two armies clashed at the mouth of the valley.) tørne/støte sammen3) (to disagree violently: They clashed over wages.) ryke i tottene på4) (to interfere (with something or each other) because of happening at the same time: The two lectures clash.) kollidere (med)5) ((of colours) to appear unpleasant when placed together: The (colour of the) jacket clashes with the (colour of the) skirt.) stå skrikende mot hverandre, stikke grelt av motIsubst. \/klæʃ\/1) (om høy, ubehagelig lyd) skrell, smell, brak, skramling, skraping, klirring, rasling2) sammenstøt, kollisjon, krasj3) ( om konflikt eller fysisk kamp mellom personer) sammenstøt, trefning, strid4) konflikt, disharmoniclash of interests interessekonfliktclash of opinions meningsbrytning, meningsforskjellcultural clash kulturkollisjonIIverb \/klæʃ\/1) smelle, skramle, klirre, klinge2) skramle med, sette med et smell, slå (sammen) med et smell3) støte sammen, kollidere, krasje4) ryke i tottene på hverandre, ryke i krangel, tørne sammen, komme i strid5) komme i konflikt, ikke stemme, være uforenlig, skjære seg, stride6) ruse, styrteclash together støte sammen, kollidereclash with være uforenlig med skjære seg mot stride mot kollidere med -
13 smash
smæʃ 1. verb1) ((sometimes with up) to (cause to) break in pieces or be ruined: The plate dropped on the floor and smashed into little pieces; This unexpected news had smashed all his hopes; He had an accident and smashed up his car.) knuse, smadre2) (to strike with great force; to crash: The car smashed into a lamp-post.) krasje mot, brase inn i2. noun1) ((the sound of) a breakage; a crash: A plate fell to the ground with a smash; There has been a bad car smash.) brak, sammenstøt2) (a strong blow: He gave his opponent a smash on the jaw.) knusende slag3) (in tennis etc, a hard downward shot.) smash, hardt slag•- smashing- smash hitbrakIsubst. \/smæʃ\/1) kraftig slag, smell2) brak, knas, skrall, smell, smadring3) kollisjon, kraftig sammenstøt, krasj, havari, styrt4) knusende nederlag5) ( handel) krakk, økonomisk sammenbrudd, konkurs6) katastrofe, sammenbrudd7) forklaring: en slags fruktdrink med is, mynte, konjakk e.l.8) ( i tennis e.l.) smash9) (hverdagslig, også smash hit) kjempesuksess, braksuksess, knallsuksessgo to smash ( hverdagslig) gå i knas, gå i stykkerIIverb \/smæʃ\/1) knuse, smadre, slå i stykker, gå i stykker, slå i knas, gå i knas, knuses2) ( hverdagslig) slå3) kaste, kyle, slenge4) ( i tennis e.l.) smashe5) ( overført) knuse, knekke, slå ned, tilintetgjøre, mose6) ( økonomi) ruinere, knuse, knekke7) ( bokbinding) presse8) ( slang) sette falske penger i omløpsmash (up) ( handel) fallere, gå fallitt, gå konkurs, gå over endesmash in\/down a door eller smash a door open slå inn en dør, sprenge en dørsmash into kjøre inn i, brase inn ismash one's way trenge seg frem (med vold), slå seg igjennom, bane seg veismash someone's face in slå inn skallen på noen, slå noen gul og blåsmash up something knuse noe, ødelegge noeIIIadj. \/smæʃ\/enestående, fenomenal, enorm, veldig, (aldeles) fremragendeIVadv. \/smæʃ\/( hverdagslig) med et brak, med et smellgo\/run smash into gå rett på, gå rett (inn) i -
14 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
15 taint
teint 1. verb1) (to spoil (something) by touching it or bringing it into contact with something bad or rotten: The meat has been tainted.) (be)smitte, infisere, forderve2) (to affect (someone or something) with something evil or immoral; to corrupt: He has been tainted by his contact with criminals.) forderve2. noun(a mark or trace of something bad, rotten or evil: the taint of decay.) plett, besmittelse- taintedkontaminering--------plett--------vanæreIsubst. \/teɪnt\/1) skamplett, moralsk mangel2) spor, anstrøk, tendens, tegn3) snev av smitte, snev av forurensning, snev av fordervelse4) vond lukt, eimhereditary taint arvelig belastningIIverb \/teɪnt\/1) besudle, plette2) ( overført) forderve, forgifte, (be)smitte, infisere3) forurense, forpeste4) smitte, infisere5) gjøre skjemt, bederve6) (foreldet, om kjøtt e.l.) bli skjemt, bli fordervet, forderves, råtne -
16 go
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reiseIsubst. \/ɡəʊ\/1) ( hverdagslig) hendelse, sak, historie2) omgang, runde, kule3) futt, tæl, pågangsmot, krutt, smell, sving, klem4) ( hverdagslig) forsøk5) ( hverdagslig) glass, rundeto glass rom, takk6) ( hverdagslig) suksess7) porsjon, doseat one go på første forsøk, på én gang, i strekkbe on the go ( hverdagslig) være på farten, være i gang, være i bevegelsebe (all) the go være motebevisst, følge siste motefrom go to whoa fra begynnelse til sluttfrom the word go se ➢ word, 1full of go eller have plenty of go full av farthave a go at something forsøke seg på noe, gjøre et forsøk på noemake a go of something lykkes med noe, ha fremgang med noea near go nære på, på håreta rum go tøff behandling, hard medfart ( foreldet) en overraskende begivenhet, et merkelig utfall, en snodig affærethat's a go eller here's a go litt av en røre, litt av en suppeII1) dra, reise, gå, kjøre, ferdes2) gå på, delta i, være medlem av3) gå omkring (og være), forbli4) begi seg, dra av gårde, gåjeg skal hjem \/ jeg går hjem5) ( særlig om noe negativt) bli, endre tilstand6) strekke seg, lede, føre til, gå til• is this the road that goes into town?7) ( om tid) gå, passere, forløpe8) ( om utfallet av noe) gå, lykkes• how did your application go?9) være på farten, jobbe, stå på10) gjøre• when you draw a bow you go like this...når du skal spenne buen gjør du slik...11) sette i gang, begynne• go when you hear the bell!12) harmonere, passe til, passe sammen13) ( om maskiner e.l.) funksjonere, gå, være i gang14) ( om gjenstander) høre til, høre hjemme, ha sin plass, være, stå, ligge, henge• where do you want your piano to go?15) ( hverdagslig) gå på do• please, Sir! I have to go!16) bli solgt for17) gå tom for, slippe opp for, ta slutt, gå unna, bruke opp• we'll have to stop at the next service station, the petrol's nearly gonevi må stoppe på neste bensinstasjon, det er nesten tomt for bensin18) forsvinne, gå tapt, ryke, gå i vasken19) avskaffes, oppheves, oppgis, ofres20) opphøre, ta slutt, gå over, gi seg21) avskjediges, slutte, måtte gå22) gå konkurs, gå over ende23) avta, svikte, gi etter24) dø, gå bort• the old man went peacefully at 3 a.m.25) få plass, romme, gå ned, gå inn i26) ( matematikk) gå opp i• the gun went bang!28) (om tekster, dikt, sanger e.l.) lyde, sies, gå• the story goes that...det sies at...• can you remember how that song goes?amerikanske dollar går\/er gyldige nesten overalt30) være akseptabelt, være tillatt, være lov31) ha det siste ordetnår jeg sier det, blir det slik32) gjøre, foreta, gjennomføre33) (amer., hverdagslig) strekke seg til• I'll go $500 for a suit but no morejeg kan strekke meg til 500 dollar for en dress, men ikke mer34) (amer., hverdagslig) vedde, sette, melde• I'll go $5 on the queen of hearts35) (amer., hverdagslig) holde ut36) (amer., hverdagslig) smake, ha lyst på37) (hverdagslig, ofte i indirekte tale) si• so I go, what'd you do that for?og så sier jeg bare, hvorfor gjorde du det, 'a?as something goes hva angår• she is not very old, as grandmothers goas things go som vanligcome and go se ➢ come, 2• a rumour is going about...det ryktes at...ta en omvei( sjøfart) gå baut, stagvende gå i gang med, sette i gang, gripe noe anutføre, skjøtte, passego about with gå sammen med, henge sammen med, være sammen medgo after gå etter, løpe etterforsøke å få tak i, forsøke å skaffe seg, være ute ettergo against gå imot, motstå(om følelser, prinsipper) gå på tvers av ( om avgjørelser e.l.) gå imot, være i disfavørgo ahead fortsette, gå på sette i gang, starte• go ahead!sett i gang! \/ kjør i vei!gå (fort) fremover, rykke frem, vinne frem, gjøre fremskrittgå i forveien, dra i forveienta ledelsen, gå forbi, passere(også overført)go along with være enig med, si seg enig igo all out ( hverdagslig) ta seg helt utgo all the way ( ungdomsspråk) ha samleiego all the way with være helt enig med ( sport) være på høyde medgo around with gå sammen med, henge sammen medgo at gyve løs pågo back ( om klokken) bli stilt tilbake ha kjent hverandre lengego back on svikte, gå tilbake på (hva en har sagt)go bad bli dårlig, bli bedervetgo from bad to worse gå fra asken til ildengo down (om skip, fly) gå ned, synke, krasje tape, bli slåttbli husket, bli skrevet ned( overført) bli mottatt (av publikum)bli slukt, bli svelget, gli ned(amer., hverdagslig) skje(britisk, hverdagslig) fullføre studier (særlig ved Oxford eller Cambridge) (britisk, hverdagslig) bli satt i fengselgo down on somebody (vulgært, slang, om oralsex) sokke noen, suge noen, slikke noengo down with ( britisk) begynne å bli syk (av en spesifisert sykdom)go for bestemme seg for, velge• how I wish he had gone for the other candidate!angripe, gå løs påbli solgt for, gå forgjelde, angå everyone• everyone listen - that goes for you too, young man!go for it! ikke gi deg!go forward ( om klokken) bli stilt fremgo in for delta, melde seg pålike, gå på, delta i (regelmessig)go into kjøre inn i, kollidere gå inn på, undersøke( matematikk) gå (opp) i• how many times does 3 go into 18?( hverdagslig) miste selvbeherskelsen, «gå i lufta» (spesielt britisk, om mat) bli dårlig, bli bedervet, bli sur (spesielt britisk, hverdagslig) miste lysten på, begynne å mislike( om følelse) avta gradvis, gå overgo on ( ofte med presens partisipp) fortsettehun kunne ikke fortsette å arbeide der snakke ustoppelig, mase( i gjengitt direkte tale) fortsette (å snakke) etter et kort opphold• 'I don't think so', she went on( hverdagslig) kom igjen• go on, tell him!hende, finne sted, skje, foregå( ofte med infinitiv) gå videre, fortsette(hverdagslig, ofte negativt) like, ha noe til overs for, synes omvære sammen med, ha følge med( golf) spille de første ni hullene i en omgang på atten ( i kortspill) kaste kortene, kvitte seg med kortene en har på håndengo over gjennomgå• can we go over the procedure once more, pleasegå over til, endre standpunkt, konvertere( spesielt om en handling eller opptreden) bli godt mottatt, gå hjem hos (publikum)go round eller go around ( om hjul e.l.) gå rundt, dreie rundt ( om mat) rekke rundt, være tilstrekkelig( overført) fungere, gågo through gjennomgå, lidegå igjennom, lete igjennomjeg måtte lete igjennom hele beholdningen for å finne boken du spurte ettergjennomføre, fullføre, ferdigstille, avslutte( hverdagslig) bruke (opp)( om bøker) bli utgitt (i flere opplag)(austr., hverdagslig) stikke av (fra en forpliktelse)go to! ( gammeldags) gi deg!go up ( om et byggverk) bli reist eksplodere, antenne (plutselig)(britisk, hverdagslig) begynne ved et universitet (spesielt Oxford eller Cambridge)go with si seg enig med, gi tillatelse til ha et (seksuelt) forhold tilgo without være foruten, klare seg uten, forsake• he gave his children what they wanted, even if he had to go withoutIIIadj. \/ɡəʊ\/(romteknologi, hverdagslig) (start)klar -
17 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
18 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
19 flap
flæp 1. noun1) (anything broad or wide that hangs loosely: a flap of canvas.) klaff, -lapp2) (the sound made when such a thing moves: We could hear the flap of the flag blowing in the wind.) dasking, blafring, slag3) (great confusion or panic: They are all in a terrible flap.) forvirring, panikk, oppstandelse2. verb1) (to (make something) move with the sound of a flap: the leaves were flapping in the breeze; The bird flapped its wings.) blafre, flakse, slå med vingene2) (to become confused; to get into a panic: There is no need to flap.) lage oppstandelse/stor ståheiblafre--------klaffIsubst. \/flæp\/1) klaff2) snipp, flik3) ( luftfart) flap, bremseklaff4) ( på hatt) brem5) ( på klær) klaff, stropp6) lokk7) ( anatomi) vevsflik, (hud)lapp8) dask, klask, smell, smekk9) ( om lyd) blafring, smekking10) vingeslag, flaksing11) fluesmekker12) ( hverdagslig) opphisselse, oppstandelse, forvirringget into a flap ( slang) få den store skjelven, få panikkIIverb \/flæp\/1) blafre, flagre, slå, daske2) slå med, flakse, vifte med, bakse med3) ( om dør e.l.) stå og slå, henge og slenge, dingle4) smekke, slå, daske, vifte5) ( slang) vrøvle, bable om, få panikkdon't flap! ikke få panikk!flap over lage oppstyr ut av, gjøre et stort nummer avflap something away eller flap something off vifte bort noe -
20 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket
- 1
- 2
См. также в других словарях:
smell — smell1 W3S2 [smel] n 1.) the quality that people and animals recognize by using their nose smell of ▪ The air was filled with the smell of flowers. sweet/delicious smell ▪ There s a delicious smell coming from the kitchen. unpleasant/bad/acrid… … Dictionary of contemporary English
smell — smell1 [ smel ] noun ** 1. ) count the pleasant or unpleasant quality of something that you notice when you breathe in through your nose: This paint gives off a very strong smell. unpleasant smells smell of: There s a delicious smell of fresh… … Usage of the words and phrases in modern English
smell */*/ — I UK [smel] / US noun Word forms smell : singular smell plural smells 1) a) [countable] the pleasant or unpleasant quality of something that you notice when you breathe in through your nose This paint gives off a very strong smell. unpleasant… … English dictionary
smell — [[t]sme̱l[/t]] ♦♦♦ smells, smelling, smelled, smelt (American English usually uses the form smelled as the past tense and past participle. British English uses either smelled or smelt.) 1) N COUNT: oft N of n The smell of something is a quality… … English dictionary
smell out — verb 1. recognize or detect by or as if by smelling He can smell out trouble • Syn: ↑sniff out, ↑scent out, ↑nose out • Entailment: ↑smell • Verb Frames … Useful english dictionary
smell*/*/ — [smel] noun I 1) [C] the quality of something that you notice when you breathe in through your nose This paint has a very strong smell.[/ex] the delicious smell of fresh bread[/ex] See: aroma 2) [U] the ability to notice or recognize smells Dogs… … Dictionary for writing and speaking English
something — [[t]sʌ̱mθɪŋ[/t]] ♦ 1) PRON INDEF: oft PRON adj, PRON adj about n You use something to refer to a thing, situation, event, or idea, without saying exactly what it is. He realized right away that there was something wrong... There was something… … English dictionary
smell — [12] Smell is something of a mystery word. It is assumed to go back to an Old English *smiellan or *smyllan, but no such verb has been recorded, nor have any related forms in other languages been pin pointed for certain. One theory links it with… … The Hutchinson dictionary of word origins
smell — [12] Smell is something of a mystery word. It is assumed to go back to an Old English *smiellan or *smyllan, but no such verb has been recorded, nor have any related forms in other languages been pin pointed for certain. One theory links it with… … Word origins
smell — smell,[/p] scent, odor, aroma all denote a property of a thing that makes it perceptible to the olfactory sense. Smell not only is the most general of these terms but tends to be the most colorless. It is the appropriate word when merely the… … New Dictionary of Synonyms
smell a rat — {v. phr.}, {informal} To be suspicious; feel that something is wrong. * /Every time Tom visits me, one of my ashtrays disappears. I m beginning to smell a rat./ * /When the policeman saw a light go on in the store at midnight, he smelled a rat./ … Dictionary of American idioms